Søre Ål Skolemusikk
Søre Ål Skolemusikk
 • Forside    • Aktiviteter    • Korpset vårt    • Styre og stell    • Arkiv    • Kontakt oss     • Gjestebok    • Forsiden  

 

 

   Korpset vårt
    - 50 år siden Søre Ål Skolemusikks første opptreden
           

Snarveier:
 Bli medlem
 Logg inn medlem
 Kontakt oss!
Antall besøk på siden: 373 243

 

 


Historien

Korpset ble stiftet i 1957, og vi feiret 50-års jubileum i fjor.

Historien Om Søre Ål Skolemusikk
Hentet fra jubileumsheftet 2002

I en etterkrigstid da det ene skolekorpset etter det andre dukket opp over det
ganske land, var det ikke rimelig at den gamle, ærverdige Søre Ål skole skulle
forbli uten. Dette fant da også foreldrelaget ved skolen ut. Lærerne spurte
elevene, og hele 112 var interessert i å være med. En vinterdag i 1957 ble det nedsatt
et innsamlingsutvalg. På utrolig kort tid, men etter iherdig arbeid av pionerene,
ledet av Egil Kjæreng og Sylvia Fæste i samarbeid med skolestyrer Arne Opheim
var det på høstparten samme år skaffet til veie så mye midler at instrumenter
kunne bestilles i Pipe-Larsens musikkforretning. Midlene kom fra innsamlinger,
kontingentbetalinger, basar og ellers bidrag fra Fåberg kommune og Faaberg
Sparebank.
Den 29. august 1957 kom 24 instrumenter til skolen. Prisen utgjorde samlet
kr. 12.000,-. Instrumentkjøpet ble kunngjort i Søre Ål skoles 4 øverste klasser
etter forutgående vedtak i skolens foreldrelag slik det er formet i Arne Opheims
referat: "Korpsets navn skal være Søre Ål Skolemusikk. I første omgang opptas
bare gutter, da det etter uttalelse fra dem som skal instruere vil være lettere å
arbeide med bare gutter." 61 gutter meldte seg. Den 30. september og 5. oktober
ble det foretatt høytidelig loddtrekning hvor til sammen 29 heldige gutter ble
trukket ut, hvorav 5 hadde eget instrument.


Den 8. oktober 1957
møtte alle guttene opp på skolen. Tilstede var ellers Sven Henry Simensen, Ragnvald
Moe og Arne Opheim. Det ble gitt en orientering og melding om at instruksjonen
tok til 16. oktober. Dermed var det hele i gang. Instrumentene ble delt ut
28. oktober, og litt etter litt fikk elevene en innføring i en ny verden. Musikkens
verden med all dens mystikk, skjønnhet og glede. G-nøkler og bassnøkler, noter,
tegn og toner, greptabeller, munnstilling og pusteteknikk, dur og moll, skalaer
oppover og nedover. Det skjedde store forandringer utover vinteren. Gleden over
å høre at det gikk an å få til noe sammen med andre inspirerte til innsats. Ikke
minst virket det oppmuntrende for han som fikk jobben som dirigent, nemlig
Sven Henry Simensen. Også han var her inne på upløyd mark, tross mangeårig
virke i musikkens tjeneste.
Den13. mars 1958 ble Mødreklubben (senere Støttelaget) etablert. En av de
første oppgavene var å skaffe til veie uniformer.


Korpset debuterer
Kristi Himmelfartsdag 15. mai 1958 opptrådte korpset for første gang i kledelige
røde, fine uniformer som alle senere er blitt så glad i. Det skjedde under en kveldsunderholdning
i Krokvang, der alle som var tilstede ble storlig overrasket over det
de hørte, bare seks måneder etter at instrumentene var delt ut. Korpsets første
konsertnummer var "Kom mai, du skjønne milde".
To dager senere, 17. mai, ble korpset presentert for kretsen og hele byen. I barnetoget,
i spissen for Søre Ål skole, marsjerte de stramme guttene. Kretsens innbyggere
kunne absolutt være stolte av gromguttene sine. Om ettermiddagen marsjerte
korpset til skolen og spilte ved et arrangement på skoleplassen.


Stevner og konserter
Et av høydepunktene hver sesong er å dra på musikkstevne. En dag i juni måned:
Å reise i buss med sang og skrål, der alle er i perlehumør. Oppmarsjer, overnatting
på skoler der det både er trangt og hardt å ligge, og der det ikke alltid er like lett å
sove. Litt besøk på hverandres rom, sosialt samvær. Tidlig våken til felles frokost og
nye oppmarsjer, ketchup på skjorta, særkonserter og fellesnummer med mange og
glade tilhørere. Nye venner og fin musikk. Alt dette hører med til å gi det rette sjarmerende
bilde av et musikkstevne eller en korpsfestival. Inspirasjonsfaktor og opplevelser
som har gitt mange hyggelige minner. Slik var det første stevnet Søre ÅI tok
del i på Gjøvik i 1959, slik det har vært i alle de senere årene.
Utenom de ordinære kretsstevnene har skolemusikken også deltatt på landsstevner
i 1964 og 1984, landsdelsstevner 1961 og 1971 og som gjestekorps på
andre kretsers stevner, jubileumsarrangementer m. v. Selv arrangerte Søre ÅI Skolemusikk
vellykkede kretsstevner for Mjøsegnenes krets i 1964, sammen med den
gang Lillehammer Guttemusikkorps, og alene i 1972 og 1987.
Søre Ål skolemusikk sto som arrangør for vinterfestivalen for skolekorps i mars
1996. Både de yngre og de mer erfarne gjorde en flott innsats - nok en gang. Vårsesongen
ble dette året avsluttet med kretsstevnet på Fagernes i juni.
Jubileumskonserten 9. mars 1997 ble en musikaIsk festaften da korpset viste
seg fram for over 300 tilhørere i Maihaugsalen. 40 års konserten dokumenterte at
korpset har stor spennvidde i repertoaret og at talentene er mange blant musikantene.
I 1998 reiste hele korpset, aspiranter og hovedkorps, til Stavern. Vi var innlosjert
på Røkke og Solplassen Camping. Oppmarsj gjennom byen og parkkonsert.
I juni 1999 representerte junior/aspirantkorpset oss på kretsstevnet på Dovre.
Hovedkorpset deltok samme helga på ”Vel Blåst” - festivalen i Larvik. Vi fikk oppleve
både sol og regn, marsjering i gater og i idrettshall. Korpset spilte også konkurranse,
og kom på en hederlig 2. plass.
Sommerturen i 2000 gikk til ” Sørlandets musikkfestival” i Kristiansand. Hele
korpset deltok, og alle - stor som liten - overnattet i ett stort rom. Vi oppdaget da
at det ble mye mindre korridorløping på natta! Konserter, konkurransespilling (2
plass!) og oppmarsjer ble gjennomført.
Fra 2001 ble det som hadde vært Vinterfestivalen for skolekorps lagt inn som
et element i Lillehammers Vinterspill. Søre Ål hadde ansvaret for det første arrangementet
av dette slaget, hvor alle byens fire aspirant- og hovedkorps etter hver
sine fellesseminarer avsluttet med "Blås i vinteren" konsert i Maihaugsalen søndag
18. februar.
I juni 2001 dro vi med to busser til "Sagaspæll" i Verdal, og igjen var hele
korpset med. Gjestedirigent var Bjørn Mattis Eng. Høydepunktet var oppmarsjen
og showkonkurransen på Stiklestad. Sistnevnte gjennomførte vi ved at Bjørn
Mattis innledet Jan Magne Førdes "Brurmarsj" spillende fra taket av en tømmerkoie.
Deretter ble han geleidet ned vollen til korpset av tamburmajoren til trommerytmer.
Litt ut i fremføringen kom så alle aspirantene marsjerende inn, jente
og gutt arm i arm, jentene med blomsterbuketter i hånden. Til stor applaus, og
noen våte Lillehammerøyekroker.
Vi utvidet hjemturen med en dag for å "gjøre" Trondheim. Lunsjen i ble inntatt
i Tyholt-tårnet i strålende vær og utsikt utover hele Trøndelag!


Lillehammerfestivalen
Søre Ål Skolemusikk startet i 1988 arrangement av sin egen festival for skolekorps,
Lillehammerfestivalen. Bakgrunnen var at erfaringene med kretsstevnet i 1987 var
så gode at vi var sikre på å kunne makte større oppgaver. Festivalen ble gjennomført
med store antall deltagende korps både i 1988, i 1990 og i 1992, ikke minst
takket være interesse for det kommende Lillehammer-OL. Etter OL sank interessen
for Lillehammer som arrangørsted, og festivalen gikk i dvale til den i 2000 ble
gjenopplivet, og da med alle byens fire skolekorps i samarbeid med Lillehammer
Musikkråd som arrangører. I pinsen 2000 samlet vi 1300 unge korpsmusikere til
tre fine dager. I juni 2002 er vi i gang igjen.


Utenlandsturer
Det er blitt tradisjon i Søre Ål Skolemusikk å arrangere en større tur i hver
femårsperiode. Ved å gå inn for dette har ledelsen satt et inspirerende langsiktig
mål for korpsets musikalske ytelser. Samtidig er den enkelte trofaste musikant
blitt sikret minst en stor turopplevelse i sin aktive periode. Slike jubileumsturer
ble arrangert i 1961 og 1967 til Danmark og i 1972, 1977, 1982 og 1987 til
Jugoslavia. I 1992 gikk jubileumsturen til kanaløya Jersey.
I juni 1997 reiste så godt som alle i hovedkorpset og en gjeng ledere, 85 til
sammen, på en 6-dagers tur til Lübeck i Tyskland. Det musikalske høydepunktet
var konserten i Travemünde; først marsjerte vi på promenaden og "dro" med oss
folk til paviljongen der vi holdt en times konsert for et stort publikum. Hjemkomsten
på Lillehammer gikk etter gammel god oppskrift med avstigning ved
Søre Ål kirke og marsjering til skolen der vi ble hilst velkommen hjem med bølgen
av de som ventet.
I 2002 går ferden til Spania, med planlagte konserter i Barcelona og Figueras.
Med enklere opplegg har korpset også ellers vært mye på reisefot. Mest innenlands,
men vi noterer at de var i Danmark i 1965 og 1976, og i vennskapsbyen
Leksand i Sverige i 1978 samt 1986.


Konkurranser
Konkurranser i musikk kan man ha delte meninger om! Søre Ål Skolemusikk har
i "alle år" vært opptatt av å spille utfordrende musikk og å legge lista høyt. En
måte å måle resultatet av sine anstrengelser på er da å konkurrere. Vi deltar i konkurranser
der anledningen byr seg, på stevner, festivaler, etc. Og Søre Ål skolemusikk
har gjort det bra! I 1988 f. eks. deltok korpset i konkurranse med 58 andre
under den store Landes Musikkfest i Scheenfeld uten Hamburg, og vant!
Hver høst deltar vi i GD-cup for skolekorps på Otta, og de siste åtte årene har
vi blitt henholdsvis nummer 1, 1, 2, 4, 5, 4, 2 og 3. Antall deltagende korps har
ligget rundt 10-12. På stevnet i Kristiansand i 2000 ble vi nr. 2. Like viktig som å
vinne er i imidlertid å kjempe med seg selv! Det er også nyttig å lære seg ikke å
vinne! Dessuten skjerper det innsatsen neste gang!


Musikalske høydepunkter
Turer og konkurranser er selvfølgelig med å danner høydepunkter i en korpsmusikers
liv. Men vi skal ikke glemme de mange "små" og "vanlige" opptredener
gjennom årenes løp. For skolemusikkens utfoldelse er f.eks.17. mai et av de største
årlige høydepunkt, en dag som mye takket være nettopp skolemusikkbevegelsen
har blitt den nasjonens festdag som den er.
Hvis vi skal driste oss til å trekke fram noe helt spesielt fra de seineste fem årene
vil vi nevne medvirkningen i musicalen "Grease" i Maihaugsalen høsten 1999.
Handlingen i "Grease" foregår i en ungdomsgjeng på Rydell High School. I et av
tablåene i denne oppsetningen marsjerer Rydell High School Band inn på scenen.
Og hvem er det? Jo, nettopp Søre Ål skolemusikk for full musikk! Fullt hus og
stormende jubel i til sammen fem forestillinger. Det var en stor opplevelse!


Musikalsk organisering


1.års-aspiranter
Korpset tar tradisjonelt opp nye medlemmer fra den høsten de begynner i 4. klasse.
De seinere årene har vi også unntaksvis tatt opp 3.klassinger. Normalt tar vi
opp ca. 20 barn pr. år. Når musikantene får utlevert instrument får de også tildelt
ukentlige timer hos musikklærer på Lillehammer Kulturskole. Undervisningen
foregår i grupper på 2-4 elever med samme instrument, og fortsetter i tre år framover.
Deretter tilbys musikantene instrumentopplæring i større grupper.


Rett på musikken
Høsten 2000 startet vi sammen med musikkskolen prosjektet "Rett på musikken"
(RPM), hvor grunnidéen er at barna gjennom å begynne tidlig vil utvikle instrumentet
(og musikken) som en normal utvidelse av kroppen. Planen er at alle
RPM-ere skal gjennomføre et 3-årig RPM-løp før de kommer over i aspirant/
juniorkorpset.


2.årsaspiranter/ juniorer
Når våre musikanter blir 2.års aspiranter møter de juniorene (som da har spilt et
år mer) i et felles junior/aspirantkorps (men fortsetter parallelt med instrumentopplæringen).
I junior/aspirantkorpset spiller de i to år (det andre som juniorer
selv) før de tas opp i hovedkorpset. Samspilløvelsene foregår på onsdager, parallelt
med hovedkorpset.


Hovedkorps
Ca. 2,5 år etter at de startet kommer musikantene inn i hovedkorpset. Vi praktiserer
ikke opptaksprøver. I hovedkorpset har vi som mål å ha ca. 60 musikanter
ved sesongstart hvert år. Vi arbeider aktivt for å sikre en jevn instrumentbesetning
slik at vi blir et komplett korps. Samspilløvelsene foregår på onsdager. Hovedkorpset
har i tillegg gruppeøvelser annenhver mandag.
Ved å ha et å ha øvelse samme dag og samme sted for aspirant/junior- og hovedkorps
legges forholdene til rette for i tillegg til det musikalske også å få et godt
samhold og et godt miljø. Vi ønsker å beholde en stabil stamme musikanter opp
igjennom skoletiden slik at de etter hvert både blir en ressurs for korpset og musikalske
forbilder for yngre medmusikanter. Forbilder på de enkelte instrumentgrupper
er viktig for yngre musikanter som kommer opp i hovedkorpset.


Seminarer
Et viktig element i korpsvirksomheten er seminarene, også på aspirant- og juniornivå.
Da reiser vi gjerne bort en helg og leier inn profesjonelle lærerkrefter. Ved
siden av det å spille og lære mest mulig er selvfølgelig det sosiale en viktig faktor
ved disse seminarene. Det gjelder også for de voksne som er med som reiseledere.
Dette skaper et unikt samhold, sammen med et godt musikalsk utbytte.


Sommermusikkskolen
Norges Musikkorps Forbund Oppland arrangerer hvert år sommermusikkskole
med forskjellige kurs for de ulike nivåene, - og gledelig er det at så mange fra Søre
Ål Skolemusikk vil være med på dette. Flere av de som har gått instruktørkurs har
vi seinere hatt gleden av å bruke som instruktører, og de som går spillekurs har
bl.a. hevet sin egenkompetanse og kommet tilbake med en spilleglede og inspirasjon
som er til stor glede for hele korpset.


Stipendordninger
Etter et forslag til årsmøtet i 1989 ble det vedtatt å opprette en stipendordning
for musikanter i Søre Ål skolemusikk. Ordningen skal være en stimulering for musikanter
som ønsker å søke spesiell instruksjon for å videreutvikle sine talenter,
gjerne ved å delta på sommermusikkskolen. I 1998 ble Sven Henry Simensens minnefond
opprettet med tilsvarende formål. Seminar for Rett På Musikken februar 2002.


Driftsorganisering
Det å drive et korps krever en stor innsats fra foreldre og foresatte. I Søre Ål har vi
delt dette i to: styret, med det overordnede ansvaret, bl.a. for økonomien, og
korpslederen med ansvar for den daglige driften, samt instrumenter, notearkiv,
etc. Under disse enhetene finnes underkomiteer.
Styret består av nå av 6 medlemmer; styreleder, sekretær, kasserer, korpsleder,
finanskomiteleder og et styremedlem.
Finanskomiteen (åtte medlemmer) er underordnet styret, og har som oppgave å
gjennomføre tiltak (bl.a. dugnader) for å skaffe penger til driften av korpset.
Korpsledelsen består av korpsleder, nestleder/leder for hovedkorps, leder for junior/
aspirantkorps og 1.års aspiranter, materialforvalter, noteforvalter, korpspleie-
/arrangementsleder og studieleder/ opplæringsansvarlig.
Korpspleie- og arrangementskomiteen (sju medlemmer) har ansvaret for de praktiske
forberedelser og avvikling av arrangementer, turer o.l, forvaltning av uniformer,
basar og servering ved arrangementer.
Materialforvaltningskomiteen (to medlemmer) har ansvaret for vedlikehold og
reparasjoner av instrumenter.
Det å nevne noen framfor andre er kanskje utrettferdig. For å ta vare på de historiske
linjene tar vi allikevel med en liste over hvem som har bekledt noen av de
sentrale ledelsesposisjonene opp gjennom årene. Se side 22-23.


Organisjonstilhørighet
Korpset ble i 1958/59 medlem av Mjøsegnenes krets av Guttemusikkorps og dermed
tilknyttet Norges Musikkorps Forbund. Kretsen skiftet senere navn til Mjøsegnenes
Skolemusikkrets. I 1979 meldte skolemusikken overgang til Gudbrandsdal
Skolemusikkrets, der alle dølabyens skolekorps fra før var samlet. 1 1984 ble
skolemusikkretsen og voksenkorpsene slått sammen til Gudbrandsdal Musikkrets.
Etter nok en endring i organisasjonsstrukturen i 1990 ble korpsbevegelsen i fylket
samlet under Oppland krets av Norges Musikkorps Forbund (NMF). Fra 2002 er
Oppland og Hedmark kretser av NMF sammenslått til en krets, med kretskontor
beliggende på Lillehammer.

Æresmedlemmer
Til 40 års jubileet i 1997 ble det for første gang tildelt æresmedlemsskap i Søre Ål
skolemusikk:
Sven Henry Simensen hadde fra starten av skolemusikken i 1957 mye av arbeidet
med den tidlige oppbyggingen av korpset, som primus motor, instruktør og dirigent.
Til sammen var han dirigent i 20 år! Han var tålmodig, men eide også evnen
til å synge ut når det var nødvendig. Simensen døde i 1998.
Øyvind Pedersen ble flasket opp i Søre ÅI Skolemusikk der han var aktiv klarinettist
i nær 10 år. Etter egen utdanning tok han over skolemusikken i 1975. Han har
mye av æren for det høye musikalske nivå i skolemusikken de 10 årene han var dirigent.
Gunnar Sørbotten
Sørbotten ble korpsets formann i 1984. Han var bl.a. ildsjelen bak etableringen
og gjennomføringen av Lillehammerfestivalen.
Ved årets jubileum tildeles Finn Larsen æresmedlemsskap for sin lange og utrettelige
innsats for korpset, ikke minst for etableringen av finanskomiteen som han ledet
de første 10 årene. Seinere satt han 4 år som formann, de siste årene faktisk
uten å ha unger med i korpset lenger!


Dirigentene


Periode Hovedkorps Junior-aspirantkorps/meddirigent
1957-1975 Sven Henry Simensen
1975-1977 Øivind Pedersen
1977-1978 Sven Henry Simensen
1978-1979 Norvald Kleiven
1979-1980 Helge Finholt
1980-1982 Øivind Pedersen Helge Finnholt
1982-1983 Stein Stensgård
1983-1987 Øivind Pedersen Erik Sørlien 1985/86
1987-1992 Øivind Pedersen Frank Svoboda, Kjell Erik Paulsrud 1988/89
1992-1997 Arild Tjernsli Frank Svoboda
1997-1998 Ulf Schilling Frank Svoboda
1998 Vegard Eggen/Fred W.Granseth Laila Granseth
1999-2000 Anne Mette Mauseth Fred Willy Granseth
2000 Bottolv Gjeldaker/Njål Enger Simen Hagen
2001- Anne Mette Mauseth Laila Granseth




Skolemusikken takker dirigentene for uvurderlig innsats i årene som har gått. Felles
for dem alle er at de har ledet korpset fram til stadig nye musikalske mål.



Dirigenter i jubileumsåret er:


Anne Mette Mauseth, født 17.9.1965 i Gaupen i Ringsaker. Spilte i Ringsaker skolekorps.
Musikalsk utdanning fra Nordnorsk musikkonservatorium i Tromsø.
Etter en periode i Tromsø musikkskole arbeider Anne Mette nå i Lillehammer
kulturskole. Har tidligere dirigert Ål musikkforening og Østre Gausdal musikkforening.


Laila Granseth, født 10/8 1963 i Mesnali i Ringsaker. Har spilt i Mesnali bygdekorps,
faktisk både klarinett, althorn og baryton! Utdannet barnepleier. Jobber nå
i Frelsesarmeen og på Engesvea skole.


Korpsmedlemmene
I 1957 ble jenter nektet opptatt i korpset. Det var "lettere å arbeide med bare gutter"
var et av argumentene som ble brukt. Bestemmelsen ble opphevet i 1962, og
samme år fikk korpset det første spede, men friske jenteinnslag. Som man vil se av
tabellen nedenfor er det jentene som etterhvert er i flertall. Våren 2002 består hovedkorpset
av 58 medlemmer, 35 jenter og 23 gutter. I tillegg kommer 26 2. årsaspiranter/
RPMere (14 gutter og 12 jenter), og 21 1.årsaspiranter (9 gutter og 12
jenter).





Periode Medlemmer
Jenter Gutter Totalt
1957-1967 24 119 143
1967-1977 59 63 122
1977-1987 70 38 108
1987-1997 144 98 242
1997-2002 75 58 132
Sum 372 376 748




748 medlemmer på 45 år! Det representer mye glede! Av tabellen ser vi dessuten
at antall medlemmer har økt i hver periode. Det velger vi å tolke som at korps
fortsatt er populært. Når hovedkorpset ikke har blitt vesentlig større er nok forklaringen
at gjennomsnittlig medlemstid er kortere nå enn tidligere. Det er flere
tilbud til barn og unge som vi "konkurrerer" med. Og det selv om det fortsatt er
like stor stas for 10-åringer å være korpsmusiker som i "gamle dager", så er kanskje
ikke det i samme grad som tidligere tilfelle for 14-åringer.


Oppstillingen er ordnet alfabetisk, med begynneråret som avgjørende for
plassering i 10-årsperiodene. Man trenger ikke lete lenge for å finne kjente navn.
Noen har blitt profesjonelle musikere, andre har fortsatt som amatører, mens atter
andre "bare" har minnene om tiden i rødt og blått.

 

    Utskriftsvennlig versjon
 

 

 

Søre Ål Skolemusikk, Postboks 2046, Åretta, 2606 Lillehammer